Kongevegen gjennom Borgund kåra til Noregs vakraste.

Kongevegen frå Filefjell til Lærdal er kåra til Noregs vakraste veg. Under ligg juryens begrunnelse (Alle bilder er teken av Statens Vegvesen)

Juryens uttalelse

I mange tusen år har forbindelsen over Filefjell vært en av de viktigste ferdselsvegene mellom Østlandet og Vestlandet Som et minnesmerke over samfunnsutvikling og vegbyggingskunst går Kongevegen over fjellet fra Vang i Oppland til Lærdal i Sogn. Det var i 1793 denne vegen sto ferdig som den første kjørevegen mellom øst og vest. Vegen er et kulturminne av nasjonal verdi. I Statens vegvesens egen nasjonale verneplan er blant annet de flotte anleggene Vindhella og Sverrestigen på Kongevegen fredet.

Siden den første kjørevegen sto ferdig har det nærmest kontinuerlig vært drevet utbygging og oppgradering av vegforbindelsen – i takt med samfunnsutviklingen. Det siste store utbyggingsprosjekt for E16 er å etablere full riksvegstandard på hele den 11 mil lange strekningen fra Øye til Borgund.

Ved store vegbyggingsprosjekter som følger den gamle vegens hovedlinje blir som oftest rester av det gamle anlegget bare liggende igjen som fragmenter i kanten av nyanlegget. For Kongevegen er dette annerledes. Det ble gjennomført en grundig kartlegging av hele veghistorien i forkant av det nye, store utbyggingsprosjektet. Dette la grunnlaget for et ambisiøst forvaltningsprosjekt i nært samarbeid mellom Statens vegvesen, Riksantikvaren og regionale og lokale myndigheter.

Målsettingen for arbeidet med Kongevegen er en sammenhengende turvegforbindelse som følger det gamle vegfaret fra Vang i Valdres til Lærdalsøyri. Den skal være et viktig reiselivsanlegg. Her ligger det til rette for ferdsel med sykkel eller til fots over den tradisjonelle fjellovergangen. Her ligger potensial for å bli et viktig supplement til Rallarvegen ved Bergensbanen for friluftsliv langs samferdselshistoriske hovedlinjer. Kongevegen har skapt grunnlag for verdiskaping i den lokale reiselivsnæringen.

Restaureringen av det gamle veganlegget med sine spektakulære bruer og forstøtningsmurer har gitt betydelige anleggstekniske utfordringer. Bygging av veg uten maskinhjelp er ikke en vanlig kompetanse hos norske entreprenører. I dette restaureringsprosjektet har sherpaer fra Nepal med spesialkompetanse på bygging av tørrmur samarbeidet nært med lokale anleggsfolk. Restaureringsprosjektet har fått viktig forankring i nærområdet gjennom engasjement av friluftsinteressert og lokal arbeidskraft til vedlikehold av vegen. Husvære langs vegen er satt i stand til bruk for ferdafolk.

Juryen mener det systematiske arbeidet med restaurering av Kongevegen er et forbilledlig eksempel på samarbeid mellom flere forvaltningsorganer for å kombinere kulturminnebevaring med tilrettelegging for friluftsliv og næringsutvikling. En vandretur langs Kongevegen vil gi en unik opplevelse kombinert med å få kunnskap om en viktig del av norsk samferdselshistorie.